Det snør, det snør…

…og derfor gikk det ikke helt etter ukeplanen som var å støpe et tynt betonglag oppå ferdiglagt isolasjon. Men nå ligger alt klart til en ny uke – uten nedbør og behagelig temperatur, håper vi alle på.

Det er nok annet arbeid å gjøre. Oppsamling av «gule matter», forskallingsutstyr og mye annet materiell for det arbeidet som er gjort og avsluttet. Snart fylles det opp med nye ting for de neste byggetrinnene og mye plass må være klar.
Maskinene er ikke tatt hjem til Oppland ennå. Siste innspurt for dem i denne runden, gjøres i skrivende stund.

I morgen er det byggemøte som angår de siste kontroller av mål og innredning til stallen og vaskeboksen.
Ellers går arbeidet i normalt tempo, av og til påvirket av nedbør og kulde.
Vi er jo vant til at vi ikke har helt styring på været.

I mellomtiden kan vi gå litt på ski og nyte en god norsk vinter og fine løyper i Marka.
Bra å få opp kondisjonen når våren kommer og arbeidsoppgavene for oss blir mange.
For tiden er vi jo mest tilskuere til at andre gjøre sine jobber – og det ser vi de gjør.

Vigdis

Slutt på istiden – full fart fremover!

Hei, igjen dere som følger oss!

Først må jeg takke alle som sender positive meldinger via bloggen! Hyggelig å ha en heia-gjeng som gleder seg på våre vegne!

Jeg kan melde at aktiviteten er på topp igjen etter at kulda ga en forlenget og ufrivillig pause til de firmaene som er i gang. Men dette var igrunnen ingen overraskelse for noen. Å bygge om vinteren her i Norge, betyr at en liten pause er det mest fornuftige når kvaliteten på arbeidet skal bli god. Heldigvis hadde arbeidet med å «pakke» ned tomta under isoleringsmatter fungert som det skulle.

Vi har nå snart kommet til veis ende med arbeidet som utføres av OTF. Noen drensrør skal legges og grøfter fylles før de i kommende uke samler sine maskiner og folk og drar på nye oppdrag. Til våren er de tilbake for planering og «pynte-arbeid» på uteområdet.

I kommende uke fortsetter Gråkjærs folk støping ovenpå isoleringen som nå er lagt inne i midtbygget. Det gir et gulv som montørene kan gå på når de i uke 7 monterer takbuene. Fortløpende kommer også veggene på sidefløyene, antatt i uke 8. Vinduer er ferdig støpt inn og døråpninger er klargjort. Monteringsarbeidet anslås til noen få dager.
Da vil det skje synlige og store forandringer!!
Det gleder vi oss til!!

I byggeperioden har de to firmaene hatt et tett samarbeide. Det er nødvendig for at fremdriften skal bli god. Vi har med hyggelige folk å gjøre. De jobber godt og trives med oppgaven og med å jobbe for oss.
Bra med en god tone på arbeidsplassen!! Det stimulerer til innsats!

Hilsen Vigdis

I gang!

Ja!
Nå skuffes det snø i store mengder – maskiner og alt mannskap lemper i flokk!
Det er liv og røre igjen etter en måneds stillhet.

Vi har hatt et lite byggemøte i formiddag.
Fortsatt finner vi detaljer som skal på plass, særlig i stalldelen. Plassering av noen flere kraner øg rør som kan være kjekke å ha til litt av hvert, settes på tegningene. Det er store fordeler ved å slippe ettermonteringer – det er både dyrt og upraktisk.

Det nærmer seg at jeg får tegninger og prisene på innredningen.

Om ikke lenge, dvs., når siste støpinger er unnagjort – er det mulig å si noe om «ferdigdato» på bygget. I praksis betyr det en tid for når maling av stallvegger og innredning av salrom/for-rom osv. kan begynne. Jeg ser frem til å svinge malerkost og hammer igjen!

Imens får dere kose dere med mitt ene foto på høykant. Kanskje kommer det flere – etterhvert noen som er riktig vei……….om jeg lykkes med overføringen!

Vigdis

Ikke bare @-krøll….

Ikke bare alfa-krøll, men også litt billedkrøll! Det nærmer seg fortsettelsen av begynnelsen på det nye bygget. Mandag er alle på plass igjen! Bra!

Så skulle jeg også prøve meg med litt billedsupplement som jeg lovet å gjøre for å formidle inntrykk jeg ikke kan med ord.

Med fersk «kunnskap» og overføringsmuligheter fra telefonens kamera, løp jeg ut i dagens fattige 6 minusgrader for å fange inntrykk. Det ble en tur i sandaler og innetøy for å knipse før mørket falt på.

Iskald på føttene knipset jeg i vei, kastet meg på tatstene og skulle liksom overføre bildene.

Men noe går bra, noe ikke.

Bare ett av bildene er kommet, uvisst av hvilken grunn. Men det viser i alle fall at vi har vinter her fortsatt. Det har denne uken vært litt aktivitet i gravearbeide med oppfylling av stein og pukk og rydding av veier til neste etappe som blir fortsettelse av støpearbeidet.

Deretter kommer stålbuer til midtre delen av bygget, betongvegger og takstoler på sidefløyene .
Mandag 18. jan. blir det nytt byggemøte og grunnarbeiderne kommer tilbake etter en ufrivillig, men sikkert velfortjent lang juleferie.

Innkjøp av snøskuffer er gjort så de kan finne byggeplassen sin! Det blir nok den første oppgaven for dem………….. Hvis værgudene er greie nok, kan de fortsette støpingen.

Og hvis jeg lykkes – gir ikke opp – kommer det flere bilder herfra!

Takk for alle hyggelige hilsner! Noen ganger vet jeg ikke hvem de er fra, fordi det står bare «anonym». Hvis dere vil vite at jeg ser hvem det er fra – skriv hele navnet også!
Og ellers håper jeg det nye året har startet bra for dere alle – tross kulda!

Vigdis

Vintergubben, Rime, jul og et nytt år

«Vintergubben» og hesten hans «Rime» kom i min spede barndom kjørende i lufta med sleden og slapp vinter og kulde ned over oss – og med dem kom også Jula! Den gangen så jeg i forventning mot denne årstiden, vakkert beskrevet og tegnet i en av mine første barnebøker. Kanskje var det den hvite, vakre hesten som facinerte meg mest……… og boka har jeg ennå.

I år kunne jeg gjerne tenkt meg at de hadde drøyet den litt lenger. Noen uker til med byggevennlig vær sto høyt på ønskelista. Men kulden var varslet.

Førjulsdagene gikk med til å tømme byggvarebutikkenes lagere av gule isoleringsmatter. Ola reiste rundt og hentet og la dem utover byggeplassen. sammen med annet isoleringsmateriale og presenninger.
Så kom «Vintergubben» og «Rime» feiende gjennom lufta med kulde og snø. Byggeplassen ble dekket, skjult i hvite dyner.
Eventyrlandskapet i hvitt er vakkert, uansett juleønsker. Synet av vinter må nytes, så vakkert som det er nå.
Julefreden hadde lagt seg over byggeplassen og landskapet.

Byggefolkene dro allerede 17. des. hver til sitt på en lang ferie. De har hatt en hard tørn i all slags vær og lengtet nok etter et avbrekk. Kanskje blir det lenger enn planlagt hvis kulda holder seg. Det er det fortsatt «Vintergubben» som bestemmer. Snart snur været så støping og andre gjøremål på byggeplassen kan fortsette. Og tålmodighet er noe vi må ha, enn så lenge.

Bak oss har vi nå julehelgen. Vi har fått mange koselige hilsner fra mange som gleder seg over at vi er i gang.
Vi håper alle lesere har hatt en god jul med fred og ro i sjel og sinn!
Vi ønsker dere alle ET GODT NYTT ÅR i 2010!

2010 er forventningenes år!

Vigdis

Julestrid, kakelinne, byggevær!

HEI, igjen!

Håper dere ikke har det så travelt at dere ikke får lest bloggen!! Vi har jo tross alt tippet over i julemåneden med alt det den fører med seg av stress og hygge.

– Vi fikk bange anelser da termometeret viste kuldegrader og himmelen truet med å slippe snø ned over oss. Utgravde områder skal slett ikke være frosne og fylte med snø! Men været styrer vi ikke – vi fikk litt av det vi ikke ønsket!
Gode råd er dyre i ordets forstand! Masser av gule isolasjonsmatter og store presenninger ble i all hast kjøpt inn. I tillegg hadde vi mange kjemperuller med grå isolasjonsmatter. Det ble dekket oppå, inni og rundt til langt på kvelden. Men vi reddet situasjonen!!
-Neste morgen var det mildvær og arbeidet fortsatte. Det har det gjort siden også, jevnt og trutt.
Men overdekking for natten eller helgen er noe vi må være beredt til helt til alt gulv er ferdig støpt. Derfor graves det ikke mere enn det skal være mulig å kontrollere om værgudene – eller hvem det nå er – finner på å sende oss ski- og skøyteføre.

– Jeg får selvsagt spørsmål om når vi skal åpne stallen. Det synes jeg er hyggelig å få – men vanskelig å svare nøyaktig på.
– Mange detaljer skal på plass når vegger og tak, dører og vinduer er montert. Alle veggene i stallen skal males et par strøk før innredning settes opp. Salrom, oppholdsrom, utstyrsrom, kraftforrom, vaskespilt m.m. skal bygges og innredes og utearealet bearbeides så det trivelig å ferdes der. Selvsagt vil jeg kjøre på så fort det er mulig med alle disse oppgavene. Men det er for alles vedkommende mye triveligere om ting er på plass og i orden når hester og folk kommer.
Da nytter det ikke å ha for mange ugjorte oppdrag parallelt med innflytting.

– Om et par måneder vet jeg veldig mye mere om tidsplanen.
Jeg er ikke lite utålmodig selv med å komme i gang, skal dere vite!!!

-I mellomtiden er det jul- og nyttårshelg, sammenkomster og hygge å se frem til.
Vi står på hele tiden, tidlig og sent, for å serve arbeidsfolkene som holder på for fullt.
Det gror stadig opp nytt ute på byggeplassen, men ikke så mye i høyden ennå. Det er mye som skal utføres av grøfter og graving, pukking, isolering og støping før et bygg kan plasseres oppå.
– Men om ikke lenge er det klart for vegger på østre fløy.

– Jeg takker for hyggelige tilbakemeldinger på mailen min!!
Og til lørdag har vi altså stalljulebord. Tradisjonene skal holdes i hevd, ja!

Vigdis

(Årets juleønske : Fortsatt godt byggevær og god fremdrift!)

Julesnø

I skrivende øyeblikk faller snøen hvit og vakker, men svært uønsket. Folk og maskiner har ikke latt seg skremme ennå, de holder på. Isolasjonsmatter og presenninger finnes heldigvis. Værgudene truer med minusgrader, det liker vi ikke!!

Siden sist har forandringene fortsatt og fortsatt. Området ligner et landskap på en fremmed klode med topper og krater – nå også med melisdryss på.
Og siden sist har to av de tre «grisehyttene» mellom veien og låven måtte vike plassen for jordmassene. Lagringsplass er et behov, både permanent og midlertidig. Det ble hektisk da hyttene måtte vekk på kort varsel. Tanken om å bevare dem, men på et annet, sted ble lynraskt endret til å rive dem omgående. Og borte ble de.
– Nå er det fylt mange lass jord og leire helt opp mot autovernet. Allikevel vokser haugene rundt omkring. Når stort område senkes med ca. 80 cm, blir det voldsomt med overskuddsmasse. Men en del skal fylles tilbake mot murene og terrenget der kjellerne var skal heves. Det vil kreve tilbake mye av det som nå er lagret som små «fjell» rundt omkring.

– Arbeidsveier for maskinene som skal løfte vegger og tak på plass når bunnen er støpt, er bygget på øst- og vestsiden. De blir delvis fjernet etter bruk for at annen masse skal erstatte grov pukk og stein.
– I Danmark er sannsynligvis produksjonen av veggene våre i gang nå som vindusformen, antall og plassering av vinduene og dørene bestemt. De blir som dere ser på «bildet», med 6 ruter.
– Takfargen har vært et diskusjonstema inntil nylig. Men nå er enigheten om fargen de fleste som kommenterte «gikk for». Det blir svart tak!
Og blir det som vi håper, er det ikke lenge før noe av taket kan bli synlig. Her er det tempo!
Ha et trivelig førjulsstress!

Vigdis

Regn er bedre enn snø

Dagene har vært milde og ganske våte siden maskinene kom og begynte sitt arbeid. Det er lite å se av den østre fløyas kjelleretasje. Forandringene er store på tunet der maskiner i alle farger, fasonger og størrelser fyller opp. Bo- og spisebrakker er plassert, diverse containere, byggemateriell for grunnarbeidet og annet utstyr er allerede på plass.

– Været har vært greit nok, selv om langstøvler er nødvendig de fleste steder. Nedbøren har jo blandet seg godt og laget «suppe» der maskinene kjører – og det er nesten over alt. Vi vil jo ha mildvær noen uker fremover – det er bra byggevær, det!

– Det føles noe underlig at de siste restene også forsvinner. Jeg kan uten problemer erindre vegger og detaljer inne og ute, men snart viskes vel de også ut. Nå er det et virkelig siste farvel med det som sto der – et langt kapitel er snart avsluttet. Men det kommer nye – og de er på vei!

-Vi er i farta! -og mange følger med – jeg får glade meldinger på e-posten min! TAKK!

Vigdis

Murene faller

Det er 20 år siden i dag Berlin-muren falt, visstnok ved en feiltakelse….

I dag faller murene her! Det er planlagt og ingen feiltakelse. Hver gang den store piggemaskinen setter i gang, rister huset som ved jordskjelv. Stillheten som det siste året har preget tunet, er endelig over. Maskinene er i gang, store og tunge og sterke.

Snart er det bare i hukommelsen og bilder som skal minne oss om bygningen som for veldig mange «alltid» hadde vært der. I veggene satt 75 år med minner om tungt slit, store og små sorger, men mest glede, latter og vennskap.

En ny epoke er på vei:
Vi er i gang!

Aldri har mørketiden fortonet seg lysere enn i år.

Vigdis